Hvordan

Til deg som er omgitt av mennesker og har det bra,

Hvordan får du det til?

Hva er det med din personlighet som gjør at du syns slik at andre vil være med deg?

Jeg prøver å være positiv og smile masse,

jeg småsnakker og viser interesse for andre...

Likevel blir jeg glemt, oversett og ikke inkludert...

Hva gjør jeg feil...

Svart

Jeg liker farger, knallsterke farger fordi jeg føler at jeg kjenner en glede inni meg når jeg ser en slik farge.

Det kan være seg på et bilde, en gjenstand eller på et klesplagg som en eller annen tøffing tør å gå med - skulle ønske det var meg :-)

Men jeg tør egentlig ikke så mye, eller kanskje jeg gjør det?

Vennskap

Jeg er ei sjenert jente midt i min egen livskrise, føles det som :-)

Utad virker jeg kanskje som ei som har det bra, men sånn innvendig er alt kaos.

Jeg trives i mitt eget selskap, men trenger også å være litt sosial...

Og jeg er et sosialt vesen, det er bare det at jeg føler meg likevel veldig ensom selv midt blant alle menneskene...

Ensomheten er til tider veldig vond å føle på og når jeg syns extra synd på meg selv så gråter jeg...

Noe så teit, ei voksen dame grine på den måten. Tja, jeg gjør nå det - når alt føles som verst...

Men jeg har mange bra dager også, dager hvor jeg føler at de rundt meg bryr seg.

Det er liksom ikke så mye som skal til - et hei eller et smil.

Tror ikke jeg har valgt selv å ha det sånn, men kanskje noen oppfatter at jeg avviser og holder folk på avstand.

Jeg har hatt mange venner, men av en eller annen grunn blir jeg sviktet...

Kanskje fordi jeg har vanskelig for å åpne meg, by på meg selv og være oppsøkende...

Jeg gråter ganke mye... I ensomhet... Fordi jeg føler meg ensom...

Jeg er blitt en person jeg ikke ønsker å være...

Sjelero

Etter mange år med en indre tomhet, har jeg bestemt meg for å prøve å skrive om det å være ensom...

Kanskje jeg lykkes i å føle meg mindre ensom...

Kanskje jeg klarer å akseptere at det er sånn livet mitt, min framtid er tenkt å være... Ensom...

Å være ensom, være uten nære venner og stenge potensielle venner ute og bli til noe man egentlig ikke ønsker, det er noe mange opplever.

Men som i dagens samfunn føles som tabu.

På facebook deles lykkelige statuser og flotte bilder av en selv avbildet sammen med vennegjengen.

Ikke bare en gang sånn dann og vann, men flere ganger i uka for noen.

Det svir langt inni hjerterota mi, for jeg skulle ønske at jeg også kunne poste sånne bilder...

Men jeg er ikke flink i photoshop eller andre bilderedigeringsprogrammer :-)